Hva er et tungebånd?

Tungen spiller en avgjørende rolle, ikke bare når det gjelder å smake mat, men også for flere aspekter av munnhelsen og funksjonen vår. Et område som har fått økende oppmerksomhet er tungebåndet. Tungebåndet, eller frenulum linguae, er den smale stripen av vev som fester tungen til bunnen av munnen. Dette båndet er alle født med.

Noen ganger kan det oppstå problemer med tungebåndet som kan påvirke funksjonen av munnen. Dette kalles ofte «stramt tungebånd» eller «ankyloglossi». En person med stramt tungebånd kan oppleve vanskeligheter med å bevege tungen fritt, og det kan påvirke forskjellige aspekter av munnfunksjonen, inkludert tale, svelging, amming, og til og med utvikling av bitt og luftveier hos barn. Av og til kan tungen være stram uten at det er tegn til et stramt fremre bånd. Da har man et stramt «bakre tungebånd», dette er fibre inne i tungen som begrenser bevegeligheten.

Gradering

På oversikten under, ser man hvordan tungens bevegelighet graderes ift. tungebånd.

På venstre side graderes fremre del av tungen («fremre tungebånd»); dette gjøres ved å strekke tungespissen til baksiden av fortennene – samtidig som du gaper så godt opp du kan.

På høyre side graderes bakre del av tungen («bakre tungebånd»); dette gjøres ved å suge tungen opp i ganen, og gape opp så høyt du kan.

Gapehøyden din sammenlignes og vil si noe om hvor stramt bakre tungebånd du har.

Prøv selv!

Myofunksjonell terapi (OMFT)

er en tilnærming som har blitt stadig mer brukt for å håndtere stramt tungebånd og for å forbedre munnfunksjonen. Denne terapiformen fokuserer på å trene og styrke musklene i ansiktet og munnen, med hensikt å hvile tungen i ganen, puste med nesen, og ha lukkete lepper.

Når det gjelder stramt tungebånd, kan myofunksjonell terapi bidra til å løsne og forbedre bevegelsen til tungebåndet.

Myofunksjonell terapi innebærer vanligvis spesifikke øvelser og teknikker som er rettet mot å forbedre muskelstyrken og koordinasjonen i tungen, leppene, og kjeven. Terapeuten veileder pasienten gjennom disse øvelsene for å sikre riktig utførelse og gradvis forbedring over tid.

For babyer med stramt tungebånd kan problemet ofte påvirke amming. Myofunksjonell terapi kan hjelpe både mor og baby ved å adressere stramt tungebånd og hjelpe babyen med å gi barn og mor en god start på livet sammen. Spesielt for barnet vil det kunne ha flere helsekonsekvenser av ikke å kunne amme optimalt.

Det er viktig å merke seg at myofunksjonell terapi ikke bare er relevant for barn, men også for voksne med stramt tungebånd eller andre munnhelseproblemer. For eksempel kan voksne oppsøke denne terapiformen for å redusere symptomer på TMD (kjeveleddsdysfunksjon), snorking eller søvnapné.

Myofunksjonell terapi MÅ gjennomføres for å få et godt og langvarig resultat.

Stramt tungebånd gir ammevansker

Mange mødre opplever ammingen som utfordrende. Det kan være smertefullt for mor, eller at spedbarnet har mange, men korte måltider. Mor kan også oppleve infeksjoner. Kanskje lekker det også melk gjennom munnvikene på barnet, dårlig grep, trøtt, svelger mye luft, magesmerter, blemmer på leppene, refluks/sure oppstøt, svak vektøkning og så videre. 

Da blir det fort ønskelig at barnet heller får flaske, men amming med morsmelk har mange fordeler som en flaske ikke kan erstatte. Morsmelk er skreddersydd for å møte spedbarnets ernæringsbehov, og det inneholder en kompleks blanding av antistoffer, enzymer og næringsstoffer som styrker barnets immunsystem og beskytter mot infeksjoner. Den optimale sammensetningen av næringsstoffer i morsmelk fremmer også sunn vekst og utvikling av barnets organer, spesielt hjernen. I tillegg bidrar amming til å styrke båndet mellom mor og barn gjennom hudkontakt og øyekontakt. Morsmelk er alltid tilgjengelig, riktig temperert og krever ingen forberedelser, noe som gjør amming praktisk for både mor og baby.

Forskning indikerer også at amming reduserer risikoen for en rekke helseproblemer hos spedbarn, inkludert astma og overvekt. Kort sagt, amming gir en unik og uerstattelig start på livet for spedbarn.

Hvorfor skjer dette?

Det er tungens midtre del som presses opp i ganen med brystvorten i munnen. Om tungen presses helt tett opp mot ganen, skapes et vakuum som gjør det enkelt for barnet å få i seg morsmelk. Et stramt tungebånd kan hemme denne funksjonen.

Når må det behandles?

Som oversikten under viser; fører et stramt tungebånd til 300% økt sannsynlighet for at man innen 1-ukes alder gir opp ammingen og går fullt over til flaske.

Oversikten viser også at kun å 3-4 dager gir økt risiko for å gå over til flaske eller at mor får smerter ved amming.

Barnet bør behandles for stramt tungebånd så fort som mulig. Jo tidligere, jo bedre. Jo lengre man venter, jo mer forarbeid vil også barnet behøve i form av bodywork (som kiropraktikk eller fysioterapi) og sugetrening.

Tegn på stramt tungebånd eller stramt leppebånd hos babyer

Tegn på stramt tungebånd

1. Problemer med å få riktig sugetak: Babyen kan ha vanskeligheter med å få et godt grep om brystet, noe som resulterer i hyppig glidning av brystvorten ut av munnen.
2. Smertefull ammeopplevelse: Moren kan oppleve smerte under amming, selv etter å ha fått veiledning om riktig ammeteknikk. Leppestiftformet brystvorte eller sår vorte er vanlige tegn.
3. Dårlig vektøkning: Babyen får ikke i seg nok melk og viser dårlig vektøkning eller vekttap.
4. Kort og hjerteformet tunge: Når babyen stikker ut tungen, kan den se hjerteformet ut eller ikke strekke seg forbi underleppen.
5. Klikkelyder under amming: Babyen kan lage klikkelyder mens den suger, noe som indikerer at den mister vakuumet.
6. Hyppig amming: Babyen ammer veldig ofte og i lange perioder, men virker fortsatt sulten etter mating. Babyen kan også sovne ved brystet regelmessig.
7. Kolikk og refluks: Sure oppstøt eller mye luft i magen, som kan gi magesmerter er vanlige tegn. Dette fordi barnet svelger mye luft ved amming.
8. Blemmer på leppene: Babyen kan utvikle små blemmer på leppene på grunn av den konstante friksjonen fra å prøve å få tak i brystet.

Et stramt tungebånd kan være vanskelig å oppdage hos spedbarn, det går derfor veldig ofte uoppdaget hen. Så å si alle tungebånd går i arv. Det er ofte av mor eller far oppdager at de selv har et stramt tungebånd når barnet utredes. Dersom du opplever noen av symptomene over, ta gjerne kontakt med oss. 

Jeg vil ikke amme, må det behandles likevel?

Flere ønsker bevisst ikke å amme. Likevel anbefales det å behandle stramt tungebånd om det mistenkes.

Selv om amming ikke er aktuelt, vil et stramt tungebånd påvirke veksten av kjeve og luftveier negativt. På sikt kan dette påvirke søvn og konsentrasjon hos barnet, og disponere for en rekke sykdommer i voksen alder.

Et lite klipp som spedbarn kan spare et menneske for flere helseutfordringer, tid og kostnader i fremtiden.

Behandlingen

Det bør forsøkes ammeveiledning først. Om det ikke hjelper, bør man vurdere å klippe det stramme tungebåndet. Noen barn blir klippet på sykehus uten at det hjelper. Veldig ofte er det kun den fremre strengen, det fremre tungebåndet, som klippes.

Nøkkelen er et såkalt «fullstendig» klipp, et diamantklipp. Dette løsner også det bakre tungebåndet. I tillegg, for å få til et godt klipp må det av og til kombineres med bodywork. Dette vil si at en kiropraktor eller fysioterapeut løser opp stramt bløtvev hos barnet. Dette er spesielt viktig om barnet er veldig anspent.

Såret skal ha form som en diamant. Etterpå er det viktig at foreldrene tøyer såret inntil 4-6 uker. Tøying er nødvendig for at tungebåndet ikke skal gro tilbake like stramt som før. Man tøyer rett og slett tungen lengre.

Alle foreldre får grundig opplæring og oppfølging på dette hos oss. I tillegg har vi flere hjelpemidler som kan bidra til at såret gror riktig og funksjonen blir så god som mulig.

Stramt tungebånd hos barn

kan gi flere diffuse plager.

For eksempel tanngnissing, urolig søvn, ofte mareritt, sengevæting, konsentrasjonsproblemer (kan ofte mistolkes som ADHD), smerter i ansikt, kjeve eller hode, munnpusting, hyppige betennelser i øre eller mandler, plassmangel for tennene, spisevansker, talevansker, og mye mer.

Slike problemstillinger krever derfor nøye utredning for å utelukke andre årsaker.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan kan munnpusting påvirke et barns søvn? 

Og hva bør en forelder gjøre hvis barnet puster gjennom munnen?

Munnpusting er når barnet har leppene adskilt for å puste, fremfor å bruke nesen. Dette er tegn på et problem der kroppen må justere seg for å puste klart. Det signaliserer et vekst- og utviklingsproblem, spesielt for vekst og utvikling av kjevene og bittet.

 

Munnpusting er en konsekvens av blant annet stramt tungebånd, allergier, forstørrede mandler, tette bihuler, nesetetthet fra infeksjon eller søvnapné.

 

Munnpusting er negativt for både helse og tenner av flere grunner. Når man puster gjennom munnen, filtreres ikke luften på samme måte som ved nesepusting, noe som kan føre til tørrhet i munnen og redusert spyttproduksjon. Spytt er viktig for å nøytralisere syrer og beskytte tennene mot karies. Tørrhet kan også føre til dårlig ånde og økt risiko for tannkjøttsykdommer.

 

I tillegg kan munnpusting påvirke tannstillingen, spesielt hos barn, da det kan føre til smalere gane og skjevhet i tennene. Munnpusting er også assosiert med dårligere søvnkvalitet, siden det kan bidra til snorking og søvnapné, som igjen kan påvirke generell helse negativt ved å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

 

Hvorfor skjærer/gnisser barn tenner om natten?

Det er veldig ofte at behandlere forteller at gnissing går over av seg selv, eller at det er uskyldig. Nyere kunnskap viser at dette er langt mer sammensatt og bør behandles.

 

Tanngnissing sliter ned tennene, og bidrar til smerter i hode og kjeve. Et barn kan ha flere grunner til å gnisse tenner, men som oftest er årsaken enten knyttet til nervesystemet eller luftveiene. Barn som skjærer tenner kan derfor ha en underliggende søvnforstyrrelse, slik som søvnapné. Det er ikke uvanlig at disse barna også snorker i tillegg.

 

Hos voksne og ungdommer kan en såkalt bittskinne være aktuelt om natten. Da beskyttes tennene. Men for mindre barn der mye vekst foregår og tenner skiftes ut støtt og stadig, er ikke dette ideelt. En bittskinne, uansett alder, vil ikke behandle årsaken til gnissing, kun lindre smertene.

 

Veldig ofte kan alt dette skyldes et stramt tungebånd, som bidrar til munnpusting. Når barnet sover kan tungen falle bakover og redusere mengden frisk luft som kommer inn. Som en reaksjon på dette, vil barnet gnisse tenner for å frigjøre plass for mer luft.

 

Kan et stramt tungebånd gi talefeil?

Eller spisevegring?

Stramt tungebånd, eller leppebånd, kan føre til unormal bevegelse eller posisjon av leppe og tunge som påvirker barnets utvikling. Et barn kan uttale visse ord feil fordi det avhenger av at tungen posisjonerer seg riktig i munnen for å si disse ordene. I tillegg kan et barn ha et unormalt svelgemønster fordi leppene kanskje ikke kommer sammen, eller tungen kanskje ikke kan flytte maten effektivt rundt. Dette gjør at barnet kan utvikle en preferanse for visse typer mat med myk konsistens. Det er nemlig lettere å svelge ned og trenger mindre tygging. Da kan barnet vegre seg for å spise visste typer mat. Det er viktig å skille dette fra kresenhet.

Et helt liv med stramt tungebånd

Voksne har levd hele livet med stramt tungebånd. Dette kan føre til en rekke plager hos voksne, som kjeveleddsdysfunksjon (TMD), snorking og søvnapné. Myofunksjonell terapi, også kjent som oromyofunksjonell terapi (OMFT) eller myofasiell terapi, er en lavterskel, effektiv og nødvendig behandling for å komme i mål med behandlingen av disse tilstandene.

Les mer om TMD, snorking og søvnapné nedenfor.

TMD innebærer smerter og problemer i kjeve, ansikt og hode. Mange som lider av TMD opplever symptomer som smerte ved tygging, klikkelyder i kjeven, hodepine, gnissing, svimmelhet og til og med øresmerter. Årsakene til TMD er varierte, og en av de nylig oppdagete sammenhengene er til søvnapné.

Nedenfor ser du en rekke symptomer som er koblet til TMD.

Snorking

Snorking er en vanlig tilstand som oppstår når luftstrømmen gjennom munnen og nesen blir delvis blokkert under søvn, noe som får vevet i øvre luftveier til å vibrere. Denne vibrasjonen skaper den karakteristiske lyden av snorking. Snorking kan være ufarlig, men i mange tilfeller er det et tegn på mer alvorlige underliggende problemer som søvnapné eller øvre luftveiskollaps. Det kan også forstyrre søvnen til partner og familie.

Søvnapné

Søvnapné er en alvorlig søvnforstyrrelse der pusten stopper og starter gjentatte ganger under søvn. Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné. OSA, som er den vanligste formen, oppstår når musklene i halsen slapper av og blokkerer luftveiene. Symptomer på søvnapné inkluderer høylytt snorking, pustepauser under søvn, gisping etter luft, og overdreven søvnighet på dagtid. Ubehandlet søvnapné kan føre til alvorlige helseproblemer som høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt og diabetes.

Øvre Luftveiskollaps (Upper Airway Resistance Syndrome)

Øvre luftveiskollaps, også kjent som Upper Airway Resistance Syndrome (UARS), er en søvnforstyrrelse som ligner på søvnapné, men med mindre uttalte pustestopp. Ved UARS er det en økt motstand i de øvre luftveiene under søvn, noe som fører til hyppige mikrouppvåkninger. Symptomer på UARS inkluderer tretthet på dagtid, problemer med konsentrasjon, og hyppige oppvåkninger i løpet av natten. Konsekvenser er forverret søvnkvalitet, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og redusert livskvalitet.

Leppebånd

Det er ikke uvanlig å ha stramt leppebånd om man også har stramt tungebånd.

Det kan være utfordrende å vurdere om leppebåndet behandlingskrevende. For spedbarn kan dette også gi ammevansker. Hos eldre barn kan det gi ubehag eller smerter når man løfter opp overleppen, pusser tennene, får hull (karies), får spisevegring eller andre plager.

En av de vanligste konsekvensene av stramt tungebånd er mellomrom mellom fortennene. Behandling kan redusere mellomrommet.

Leppebånd klasse 3 og 4 er vanligvis de som behandles. Inndelingen vises på bildet under, der klasse 4 er «strammest»:

Et  stramt nedre leppebånd kan også føre til at tannkjøttet forsvinner:

Kinnbånd (buccal ties)

Buccal ties, eller kinnbånd på norsk, kan man ha flere av. Disse kan bidra til stramhet i munn og kinn, vanskelig tannpuss, generelt ubehag og bidra til smerter.

De deles inn som følgende, der klasse 3 er strammest: 

Hvordan krymping av kjever, myk kost og TMD påvirker luftveiene – og hvordan myofunksjonell terapi kan hjelpe

Visste du at moderne livsstil og kosthold kan påvirke kjevenes utvikling og bidra til pusteproblemer og kjeveplager? Forholdet mellom kjevestørrelse, kosthold, TMD (temporomandibulær dysfunksjon) og luftveier er komplekst, men viktig å forstå for både helse og livskvalitet.

Krymping av kjever og myk kost: Hvordan våre moderne vaner påvirker tann- og kjevehelsen

I løpet av menneskets evolusjon har kjevene våre krympet, og mye av denne utviklingen tilskrives det moderne kostholdet. I tidligere tider var kostholdet vårt preget av hard, fiberrik mat som krevde mye tygging. Denne typen mat stimulerte sunn kjeveutvikling. Men i dagens samfunn er kostholdet ofte mykere og bearbeidet, noe som fører til at kjeven ikke utvikler seg optimalt.

Når vi spiser myk mat, får ikke kjevemusklene nok trening, og det kan føre til at kjevene krymper. En mindre kjeve gir mindre plass til tennene, noe som ofte resulterer i tannregulering for å rette opp trangstilling.

Luftveier og pusteproblemer: En usynlig konsekvens

Kjevestørrelse og form påvirker også luftveiene. Når kjevene krymper, kan det bli mindre plass til tungen, noe som fører til at tungen faller bakover og blokkerer luftveiene, særlig under søvn. Dette kan resultere i pustevansker som snorking og søvnapné, der pusten stopper og starter flere ganger i løpet av natten. Dette er ikke bare plagsomt – det kan også være helseskadelig.

TMD: Kjevesmerter og funksjonsproblemer

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en tilstand som påvirker kjeveleddet og musklene rundt det. Krympede kjever kan bidra til feilbitt og kjeveplager, noe som kan føre til smerter, hodepine, og vanskeligheter med å åpne og lukke munnen. Mange som lider av TMD, opplever også pusteproblemer på grunn av sammenhengen mellom kjevefunksjon og luftveiene.

Myofunksjonell terapi: En løsning for flere problemer

En viktig del av løsningen på disse utfordringene er myofunksjonell terapi. Denne terapien fokuserer på å trene opp musklene i ansiktet, kjeven og tungen for å forbedre deres funksjon. Mange med kjeve- og pusteproblemer har feil tungeplassering, unormalt svelgemønster og munnpusting, noe som forverrer både tannstillingen og luftveiene. Uten myofunksjonell terapi, vil ikke kjeveortopedisk behandling ha et stabilt resultat over tid – tennene kan da falle tilbake til der de var.

Myofunksjonell terapi hjelper pasienter med å gjenopprette naturlig nesepusting, korrekt tungeplassering (på ganen), og riktig svelgeteknikk. Dette kan gi bedre pust, redusere risikoen for søvnforstyrrelser, og minske symptomer på TMD.

Vi hjelper mange mennesker og vi er glade for å være del av deres reise mot bedre helse.

Enkelte ønsker å dele litt av sin reise her til inspirasjon for andre (oppdateres fortløpende):

«Jeg sover bedre og smertene er borte!»

En kvinne i 60-årene med søvnapné, kraftig snorking, TMD (kjevesmerter), stivhet og smerter i nakke og hals. Hun har brukt CPAP i over et år. Hennes søvnapné er mild til moderat. Grensen mellom mild og moderat er AHI=15, hun skåret 14,8. Dette betyr at i løpet av en times søvn, har hun nesten 15 pustestopp. Et pustestopp fører til at oksygenet i blodet synker og kroppen sliter med å overleve natten. Da er det ikke rart at hun også var veldig trøtt på dagtid.

Etter en grundig utredning, ble det vurdert at hennes stramme tungebånd sannsynligvis var delaktig i flere av disse plagene.

Hun gjennomførte myofunksjonell terapi hos oss over noen måneder og klippet omsider tungebåndet sitt. I tillegg hadde hun også noen timer med «bodywork» hos kiropraktor.

Rett etter klippet opplevde hun økt bevegelighet og de etterfølgende dagene – var alle spenninger og smerter fra skuldre og oppover borte. Hun påpekte også at hun ikke lenger snorket. Søvnen var også bedre, og var mer uthvilt på dagtid.

En ny søvntest ble gjort:

For å få diagnosen obstruktiv søvnapné må man ha en AHI på 5 eller mer. Hun hadde altså nå nesten blitt kvitt diagnosen fullstendig, nå er den kun svært mild. Snorkingen var borte. ODI måler antallet oksygenfall i blodet per time – dette var også blitt drastisk bedre. Samtidig som at oksygenfallet i blodet var mindre enn tidligere.

Fremover gjenstår det for såret å gro fullstendig. Det er også viktig å opprettholde de gode vanene hun har tilegnet seg gjennom myofunksjonell terapi og sunne levevaner. Her har vedkommende jobbet hardt over flere måneder, men med godt resultat.

Nova-Dental tilbyr et av de største utvalgene av myofunksjonelle hjelpemidler i Norden.

Disse kan være et godt supplement i å bedre myofunksjonelle vaner og funksjon.

OBS!: Dette erstatter ikke myofunksjonell terapi og bør gjøres i samråd med en kvalifisert OMFT eller annet helsepersonell med trening i disse produktene. Manglende veiledning eller oppfølging kan føre til uteblitt effekt.

Du er velkommen til å rådføre deg med vår OMFT.

Nedenfor finner du oversikt over produkter du kan bestille på egenhånd. Våre andre produkter må inngå i tilpasset pasientbehandling og er derfor ikke listet opp her.